NRK har laget en god reportasje som viser hvor farlig det er for Norske borgere som blir tiltalt for forbrytelser i utlandet.  På tiltaler der det ikke finnes fnugg av bevis for at de kan være skyldige.

Et av poengene som beskrives er at man forsøker å justere bevisene og benekte fakta som legges fram som frikjennende bevis.    

Barnedrapssikta slepp ikkje fri ! Er overskriften og det høres greit ut!  Å drepe barn er og skal være særdeles skjerpende!   Så tenker man etter og ser på fakta, som er motiv, hendelsesforløp , vitner og beviser!  Da er det ikke like opplagt lenger?!

I Norge har vi en stor grad av rettsikkerhet. I det minste tror vi det.  Det er få feil som gjøres er oppfatningen vi sitter med, og vi har stor tillit til politiets arbeide.

Så skjer det likevel  også justismord i Norge.  Kanskje oftere enn vi tror ?  Kan det være en grunn til at Norge kvier seg for å kritisere andre nasjoner?

Det har skjedd justismord!  Det vil skje igjen og oftest er det på grunn av vitneutsagn som blir hensyntatt.  Ofte til tross for faktiske og tekniske bevis og muligheter. Indisierekka legges til grunn og da er det fort gjort å trå feil.

Slik ser vi at det er i denne saken fra Cebu.   Her bruker man teknikaliteter for å holde på og få hektet en drap på noen som har bevist sin uskyld!  De fikk 7 dager på seg og la fram alle bevis innen den fristen påtalemyndigheten selv satte.  Til tross for at det ikke er den tiltalte som skal bevise sin uskyld men politi og rettsvesen som skal bevise skyld. Det har ikke skjedd her.

– Dei vart oppgjevne og apatiske då dei fekk den dårlege nyheita. Dei har fått så mange beskjedar og kontrabeskjedar, og er veldig slitne no, seier NRK-korrespondent Anders Magnus som er på Cebu i Filippinane.

En betraktning som dette skal man ikke se bort fra.  Å sitte fengslet når man har lagt alle sine egne frikjennende bevis på bordet må være en tung psykisk belastning.   Selv om de sitter under forhold som er langt bedre enn det man kanskje ville forventet så er det helt klart tungt å miste sin frihet når man vet at man er uskyldig.

- Lokalt politi og faren til den drepne jenta står derimot på sitt, og seier dei to er skuldige. (NRK)

Legg merke til at det hevdes at faren og familien allerede har dømt de to siktede og de får støtte av et lokalt politi som bare har “bevis” fra tre barn å støtte seg til.  3 andre voksne vitner sier helt andre ting, men de er utelatt fra saken av det lokale politiet.

Eksperter hevder at barna brukt som vitner, selv kan være ofre fordi mange formelle feil ble gjort.    Det er mange spissfindigheter i Filippinsk rettsvesen slik som at politiet og påtalemakten ikke vil akseptere bevis og vitner fordi det ikke er opptatt under ed.  En slik detalj skulle vært enkelt å rette på ved å kalle inn vitnene og sørge for at de avlegger ed på sine vitnemål.

Hvordan dette nedenfor kan tillates å få betydning i saken er ikke annet enn forunderlig.

- Saka har også teke ei ny vending, ved at faren til jenta har endra si forklaring. Han hevdar no at tidspunktet som paret har alibi for, likevel ikkje var det same som då jenta vart kidnappa. Han seier det var tidlegare på dagen ho blei bortført, og meiner dei kan ha gjort det likevel. (NRK)

En påstand som bryter med noe alle øvrige vitner inkludert barna har hevdet og et punkt faren umulig kan ha oversikt over.  Han var ikke tilstede da barna forlot skolen. Likevel ser vi at det tillegges vekt.

Når vi blir vitne til en kamp mellom lokalt politi og påtalemakt på den ene siden med påstander. Mot en forsvarer, vitner, datostemplede kvitteringer! Bilder fra overvåkingskameraer som bekrefter hele deres bevegelsesmønster i det aktuelle tidsrommet. Da viser det et system som ikke følger anerkjente rettsoppfatninger.

Filippinenes grunnlov, i FN-charter om rettigheter og i EMK om rettigheter. Alle bekrefter at man skal betraktes som uskyldig inntil man blir bevist skyldig.

Ulempen for paret, som fører til at de blir sittende er nettopp den muligheten det lokale politiet har til å trenere saken under dekke av å etterforske videre.

Saken er imidlertid allerede overtatt av en annen enhet fra politiet, PRO-7. Det kan gi resultater om retten aksepterer deres funn. De funn som er bekreftet av NBI derimot er ennå ikke godkjent fordi retten har anledning til å avslå!?  Det blir underlig når man ikke vil godta faktiske opplysninger og bevis!

Vi har sett fra Filippinske medier at den Norske Ambassadøren går inn i saken for å snakke justisvesen med en Filippinsk Justice secretary.  Dette med bakgrunn i at forsvarsadvokaten har vært kraftig provosert av rettens behandling av sine klienter.

Dersom ikke det fører til en endring i sakens anledning må vi kanskje gå til det skritt å sende et par statssekretærer fra Norge til Cebu for å følge saken på nært hold.

Det er et justismord som er på gang i Cebu og det kan tenkes at politiet ved å justere sine tidspunkter vil hevde at de tiltalte har hatt tid nok.  Det er mange springende punkter i saken og en rekke ubesvarte spørsmål ligger i denne artikkelen fra min andre blogg.

Norsk myndighet må være våkne her og ikke nøle med å intervenere dersom det blir en utvikling der paret fengsles og skilles. Aller helst burde man sikre seg at de snarest slippes fri.


Tips oss hvis dette innlegget er upassende