De er en interessant vri vi hører om fra Sigbjørn Johnsen i forbindelse med Senja bonden Svein Johnsen kamp mot skattemyndigheter .

Etter nesten å ha blitt knust av skatte og momskrav og etter 6 års iherdig kamp uten advokater har han altså nådd fram.    Når så Sigbjørn Johnsen sier at seks års arbeide skal kompenseres med 1,2 millioner kroner i erstatning .  Da viser Johnsen at han ikke skjønner noe som helst av straffeforfølgning på urettmessig grunnlag og erstatningsansvar.

Det Sigbjørn Johnsen sier er at kr. 200.000 per år er tilstrekkelig erstatning for å ha blitt trakassert og forfulgt i 6 år.  Det mener jeg er å vise grov uforstand i tjeneste.

Så er vi heller ikke vant til at arrogansens høyborg som den rødgrønne regjeringen har vist seg å være, ser på landets borgere som noe annet enn bråkmakere. Rettsikkerhet har vi sannelig ikke.

Når vi ser hvordan denne saken dukket opp er det grunn til å reagere sterkt. Bonden kjøpte besetningen på Orderud gård i 2002 og benyttet de vanlige regler som gjaldt i landbruket på den tida.

Konsekvensen ble, som han selv sier det; …..”– Skattesaken gjorde det slik at jeg ikke ble kredittverdig. Jeg mistet jo alt av kreditt når fylkesskattekontoret beordret meg over en million i moms og skatteetaten 700.000 i skatt så ville ikke noen banker låne meg penger og forsikringsselskapene ikke tegne forsikring. Jeg ble jo utstøtt av samfunnet, sier han.”…….

Slik behandling er ikke uvanlig når hendelser som dette inntreffer og de som ikke har ryggrad til å stå opp for rettighetene sine mister både gård og grunn.

Se på det utklippet her og se om dere kjenner det igjen ; …..”Senja-bonden ble dømt i tingrett og lagmannsrett – og en anke til Høyesterett ble avvist.”…….

Justismord i Tingretten ! Justismord i lagmannsretten ! Justismord for Høyesterett  ved at anken ble avvist!

Dette viser en arroganse overfor enkeltmennesker som er skremmende, men det er altså ikke en enkeltsak når det gjelder saker der det offentlige går i mot enkeltindivider.

Her har vi et annet eksempel på maktmisbruk og uforstand fra myndigheter. Dette var Kjell Torgersen som ikke lenger hadde krav på trygd og forsøkte å tilbakebetale.  De førte til at han ble anmeldt.

Det finnes eksempler i mengder, men ikke alle kommer fram i mediene, men jeg vil ta med et klassisk eksempel til der UDI er synderen.

Laila Navrud  var kommet så langt i livet at hun var blitt gift men en Nordmann , hadde fått et barn og skaffet seg det viktigste av alt for innvandrerjenter fra Thailand og Filippinene;  En Jobb . Hun hadde et barn fra før og hun og ektefellen var enige om å få barnet hit til Norge. Når den søknaden ankom UDI startet helvete, for å sid det mildt.

…..”Men Laila har også en nå 5 år gammel sønn som bor på Filippinene. Hun søkte om å få ham til Norge og la stolt ved dokumentasjon på at hun hadde jobb og kunne forsørge sønnen. Det var da den overraskende beskjeden kom”…….

Gruppa på Facebook til støtte for Laila har passert 70.000 personer.  Det er en sterk og en flott markering.  Saken er likevel ennå ikke avgjort og det som virkelig svir i den sammenheng er følgende!

På Filippinene er det en 5 år gammel sønn, som nå har fått både stefar og en bror og som har ei bestemor som venter spent her i Norge. sendrektigheten fra UDI skiller fortsatt mor og barn !  Dette er heller ikke en rettsstat verdig.

Derfor skal bonden fra Senja stå på kravene sine om erstatning og selv om 20 millioner kan synes å være mye penger så skal man ta i betraktning hva denne mannen har gjennomgått.

I seks år er han blitt stemplet som kriminell og skattesnyter av rang.  Han har mistet det meste av det som er nødvendig for å drive en forretning.  Han er blitt stemplet og utstøtt av sine egne kolleger til tross for at han og kjempet deres sak! De har bare ikke skjønt det ennå.

Jeg skal ikke foregripe hva jeg synes er passende som et beløp i denne sammenheng, men at 1,2 millioner er for lite hersker det ingen tvil om.

Den sittende regjeringen bør dermed begynne å tenke seg litt om hva de og deres etater utsetter mennesker for av urettmessig forfølgelse. De må samtidig  se på de regelverk som ramme disse enkeltmennesker så hardt.

Til syvende og sist er det nettopp enkeltmennesker det dreier seg om .  det burde regjeringen ha lært etter så mange år med mulla Krekar.  For ham har det ikke vært noen over , noen under eller noen på noen av sidene.  Han har fått alle de rettigheter som svært mange andre ikke engang får se.

Alltid med påstanden; Vi kan ikke gå inn i enkeltsaker!

Jeg kaller det manglende rettsikkerhet!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende